10. april møttes de involverte i modulen Formidling og forleggeri i Fritt Ords og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFF) lokaler i Oslo. Hva fikk vi høre? Blant annet at: Vil man utgi bok, er det fullt mulig også uten forlagskontrakt. Det viste kunstneren Wenche Gulbransen en rekke kreative eksempler på. Hennes bokprosjekter, utgitt på eget forlag, blir karakterisert som smale. Ikke bare (de store) forlagene, men også NFF er redde for denne bokkategorien. Her finner man garantert store mørketall; bøker produseres nå etter et urgammelt hjemmebrentprinsipp og distribueres til og via venner og bekjente.
For å bli medlem av NFF må man ha forfattet eller oversatt 100 sider faglitteratur. Hvis man har formidlet fag først og fremst i aviser, kan dette imidlertid ikke regnes med. Hvorfor ikke? Jo, det er en pengesak. NFF får ikke kopipenger for avisartikler. Skal du bli medlem av NFF og få tilgang til deres goder, må du sørge for å gi foreningen inntekter også. Dette var nytt for meg, men helt klart en nødvendighet for en hvilken som helst bedrift som ønsker å holde balansen.
Jeg har ikke regnet etter, men jeg har nok ikke gyldige 100 sider ennå. Hva hvis jeg fikk utgitt en hel bok? Da ville vel de 100 sidene brått være fordoblet og NFF-medlemskap garantert? Nei, ikke hvis ingen av de anerkjente forlagene antar og kvalitetssikrer boka, og jeg isteden for eksempel velger å utgi den på eget forlag. Hvis innkjøpsordningen for sakprosa ikke blir utvidet (fra 50 til 100 titler), er en forlagskontrakt på smalere sakprosa langt utenfor rekkevidde, skal man tro NFFs generalsekretær Trond Andreassen. Det var ikke hyggelig av Andreassen å spå mitt bokprosjekt en meget dyster framtid fordi han ikke kunne se det kommersielle potensialet i det. Det er slemt å skyte bjørnen mens den ennå ligger i hi. Kan det være en egnet metafor? Andreassen mente kanskje å være omtenksom og ville gjøre mine medstudenter og meg bedre rustet til skivebom enn fulltreff. Skivebom kan det fort bli, til tross for at jeg har fått muntlige lovnader fra indre forlagshold om utgivelse. Pengestøtte fra NFF eller en annen organisasjon kan være avgjørende for om boka blir utgitt. Siden jeg er under 40 år og kan søke debutantstipend hos NFF, vil det sannsynligvis komme en søknad fra meg i år også. Akkurat nå konsentrerer jeg meg om å skrive og oppsøke kilder til utfordrende temaer (som kanskje en gang vil engasjere flere enn meg selv og gi kopipenger til NFF) – alt trofast støttet av Lånekassen og miljøterapeutlønn fra Oslo kommune. Det er godtvondt uforutsigbart å være forfatternovise på gress som ikke så lett blir grønt.
Hilsen ebeanca i Wien
Beancas netthjem 