Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Te’

Oppgave 3 på modulen Formidling og forleggeri var å skrive en beskrivelse av eget bokprosjekt og sende den til en forlagsredaktør (i mitt tilfelle til Gyldendal). Forlagsredaktøren ville i neste omgang sende prosjektbeskrivelsen til vurdering hos en konsulent.

Har jeg en stemme, et stoff og en form? Mange forfattere har en stemme, men mangler stoff. Andre igjen har et stoff, men mangler en stemme. Dette snakket Merete (Morken Andersen) om på forrige samling (hos NFF 10. april). Hvor står jeg? spurte jeg meg selv. Jeg mener jeg har et stoff, og at jeg i løpet av det siste halvåret, blant annet på modulen Litterær sakprosa, har funnet en form til dette stoffet. I prosjektbeskrivelsen ville jeg presentere stoffet og formen. Deretter er det opp til forlaget (og konsulenten) å avgjøre om min stemme er den riktige og om konseptet passer inn hos dem. Klarer konsulenten å bli kjent med stemmen ut ifra en formell søknad, skrevet i et annet språk enn selve bokprosjektet? Da Marit Ausland fortalte om de ulike stipendordningene til NFF, svarte hun som følger på om søkeren burde legge ved eksempeltekst til prosjektbeskrivelsen: «Nei, søknaden taler for seg». Også Gyldendal opplyser på sine hjemmesider at de i første omgang bare vil ha en prosjektbeskrivelse, ikke tekst. Derfor ville jeg la prosjektbeskrivelsen tale for seg. (Likevel: rett etter at jeg hadde levert prosjektbeskrivelsen, ble jeg spurt om å ettersende eksempeltekster).

Tentativ innholdsfortegnelse. Hva skal jeg legge vekt på? var neste spørsmål som meldte seg. Både NFF og Merete (i kraft av å være tidligere forlagsredaktør) mente det var viktig at prosjektbeskrivelsen gir et klart bilde av den ferdige boka. Derfor jobbet jeg ekstra med en tentativ/foreløpig innholdsfortegnelse, bokas skjelett og blikkfang nr. 2 (etter forsiden). Jeg syntes denne var ekstra viktig også fordi jeg har valgt en utradisjonell og sjangeroverskridende form. Målet mitt var at konsulenten tydelig skal forstå hvordan boka er tenkt oppbygd. Her måtte jeg overveie hvor mye informasjon som skulle gis om innholdet i hvert kapittel. I innholdsfortegnelsen ville jeg også angi hvilke tekster som allerede er skrevet, for å vise at prosjektet er godt i gang.

Informasjon om forfatteren. Hvor mye skal sies om meg selv? Skal jeg legge ved en tradisjonell CV og en liste over tidligere publikasjoner? Jeg valgte å skrive i prosaform, relativt kortfattet. Jeg vurderte også å oppgi adressen til min hjemmeside, men siden tekster som denne ligger her, forkastet jeg den ideen. Kanskje konsulenten likevel søker seg hit? Det kan man vel ikke se helt bort ifra. At jeg forteller om min faglige bakgrunn og praktiske erfaringer, håper jeg kan være tilstrekkelig for at konsulenten skal tenke at jeg er rett person til å skrive akkurat denne boka.

Det økonomiske. Vi har fått høre på forelesninger at redaktørene jobber med kalkyler. Forlagsøkonomien er stram. Jeg vet at mitt prosjekt av mange vil bli karakterisert som smalt (og jeg vet jeg ikke har noe selvselgende forfatternavn). Derfor vil jeg vise i søknaden at jeg søker økonomisk støtte til prosjektet: Debutantstipend hos NFF i tillegg til at jeg akkurat nå undersøker mulighetene for støtte fra Østerrike. Også et annet sted i prosjektbeskrivelsen tar jeg hensyn til det økonomiske: Bokserien jeg ønsker å få utgitt min bok i, har hittil vært uten illustrasjoner. Likevel foreslår jeg å bruke fotografier, samlet i midten av boka, de fleste tatt av meg selv og trykt i svart-hvitt.

Hvordan vekke interesse? Hvordan skal man skille seg ut blant alle henvendelsene forlagsredaktørene får? Samtidig som det skal likne på noe de har sett før? Disse spørsmålene la jeg enda mer vekt på i søknaden til NFF (debutantstipend) enn til forlaget. Det skyldes antakelig at Gyldendal allerede kjenner til mitt prosjekt og at jeg ikke la like stor vekt på «pitchen» som til NFF. I prosjektbeskrivelsen til forlaget, det ser jeg nå i ettertid, skulle jeg også ha presentert mitt bokprosjekt som «dramatisk og litterær sakprosa om Elfriede Jelinek». Eller er det avskrekkende framfor interessevekkende? Det kommer sannsynligvis an på øynene som leser. Å skrive prosjektbeskrivelse(r) har i det minste gjort boka klarere for meg selv – hvordan den skal se ut og innenfor hvilken sjanger den er skrevet.

Topfenstrudel im Griensteidl 

Mens man venter på tilbakemeldingene på prosjektbeskrivelsen, i uvitenhet om de bringer godt, mindre godt, eller dårlig nytt, kan man for eksempel nyte en Topfenstrudel på Café Griensteidl – et tidligere samlingssted for Wiens revolusjonære og litterære hoder. (Foto: ebeanca)

Reklamer

Read Full Post »