(Wien): Elfriede Jelinek lager teater av sexskandale: I 2005 ble det avslørt at samfunnstopper er stamkunder hos et eskortebyrå i Wien. De tvangsprostituerte jentene behandles som dyr. I ÜBER TIERE (Om dyr) ledsager tolv klaverer en eskortepikes monolog. Det knulles og knulles og knulles.
Elfriede Jelinek:
ÜBER TIERE
Burgtheater (Kasino på Schwarzenbergplatz)
Musikk og regi: Ruedi Häusermann
Urpremiere 4. mai 2007
Über Tiere er en fortsettelse på en pornografisk tekst Jelinek skrev i 1986, Begierde & Fahrerlaubnis (Begjær & Kjøretillatelse). I Über Tiere (2006) søker ikke den kvinnelige stemmen lenger offensivt etter begjær og sin subjektive lyst. Hun er skuffet fordi ingen forberedte henne på kjærlighetens dype fall. På folkemunne heter det at kjærligheten er et uhelbredelig tilfelle, skriver Jelinek i Über Tiere. Det er antakelig en av grunnene til at Jelinek heller ikke denne gangen skriver om sunne forhold mellom menn og kvinner. I alle Jelineks romaner og skuespill betyr kjærlighet smerte og vold. I teatermonologen Über Tiere er det kvinnelige jeg-et en eskortepike fra Litauen, imponerende spilt av Sylvie Rohrer. I sveitseren Ruedi Häusermanns regi sitter hun bredbeint på tuppen av en pinnestol som hun selv har plassert på et lite podium. En grell skrivebordslampe lyser opp det bleke og alvorlige ansiktet som likevel er vakkert. Håret ligger i myke bølger. Hun er iført en mørkeblå omslagskjole som minner mer om en lagerfrakk, og hun har på seg høyhælte sko. Ujålete og langt fra horete sitter hun urørlig og nærmest spytter Jelineks uendelige ordstrøm raskt ut av seg, delvis med direkte henvendelser til publikum av typen: “Hva er det du glor på?”
Kjærlighet til salgs
Über Tiere består av to deler, hvorav den første er sexslavinnens personlige monolog. Hun lengter etter kjærlighet, men innser at kroppen hennes blir sett på som en salgsvare. Mot slutten sier hun: “Klartekst: Det er virkelig på høy tid at jeg forsvinner. Men først til det som mange har ventet på, på om jeg kan det: Gjør hun det også naturfransk med sæduttømming i munnen? Ja, når jeg tenker nøye etter, er det akkurat det som mine kjærlighetstørste lepper ønsker seg!” Som alle Jelinek-tekster, er heller ikke Über Tiere fri for ironi og grotesk humor.
Når kvinnens personlige stemme forsvinner i andre del, er det fremdeles Rohrer som snakker, sittende på samme sted med hendene i fanget. Denne delen av monologen er absolutt sterkest. Den inneholder sitater fra samtaler mellom kunder og forhandlere i et eskortebyrå i Wien. Det ble skandale i Østerrike i 2005 da det ble avslørt at blant annet kjente diplomater og advokater, også statsadvokater, flittig benyttet seg av dette byrået. Jentene som ble hentet fra Litauen, trodde de skulle til Wien for å jobbe i eldreomsorgen. Isteden må de utføre seksuelle tjenester for kåte kunder som pr. telefon bestiller seg “ei hoppe”, “en grisunge” eller “ferskt kjøtt”. En universitetsprofessor fra USA ønsker å knulle en 15 år gammel jomfru foran øynene på hennes søster. Det vil han betale 4000 euro for. Samtalene mellom kunde og leverandør ble avlyttet og gjengitt på trykk i den wienerske ukeavisa Falter. Herfra hentet Elfriede Jelinek sitt material til Über Tiere. Avlyttingsprotokollene inneholdt ikke noe hun ikke visste fra før, men de ga henne et helt nytt språklig nivå, forteller Jelinek i et intervju for programheftet til Burgtheaters urpremiere: “Jeg kunne ikke tenke meg til et slikt språk, selv om jeg naturligvis alltid har visst at det blir snakket slik om kvinner”.
Rått forhandlingsspråk
Sylvie Rohrer gjengir dialogene mellom kundene og byrået og mellom byrået og jentene. De har et eget fagspråk: “gresk”, “fransk”, “naturfransk”, “med” eller “uten” (kondom). Alle vil ha “uten”. “Naturfransk” er standard og sæduttømming i munnen er også inkludert. Analsex koster 100 euro ekstra. Noen av jentene har noen mangler: som tannregulering eller at de er for tykke (173 cm høy og 63 kg – “det går ikke”, sier kunden). Kunden vil at kvinnen skal være akkurat passe opphisset. Dessuten: “Hun skal ikke være for tørr, hun skal være våt, nei, ikke for våt og ikke for tørr.” De fleste jentene er tilpasningsdyktige, men de vakreste er ifølge mennene ubrukelige i senga. De spyr opptil flere ganger. En av kundene understreker at leveringen må gå raskt fordi han skal til en hjelpeorganisasjon å snakke med gatebarn. Advokatene sier de tar sterk avstand fra barnemishandling, men sier i samme setning: “og vi knuller og knuller og knuller”. Underforstått: mindreårige. Det beste for advokatene er at de kan skrive knullingen av på skatten. Jelinek omtaler også pedofile; selv om man spikrer dem fast som Jesus, vil de fortsatt være i stand til å knulle. Jelinek har også tidligere skrevet om pedofili med utgangspunkt i en pedofilidømt østerriksk barnelege. Hittil har ingen villet oppføre librettoen Der Fall Hans W. (2004) med musikk av Olga Neuwirth.
Fascinerende scenebilde
Forestillingen på Burgtheaters intimscene i Kasino blir stadig mer ubehagelig på grunn av det umenneskelige språket. Da er det godt at Sylvie Rohrer og Jelineks tekst ikke er alene på scenen. Publikum får små pusterom gjennom musikalske mellomspill og samspill mellom tekst og klaver. Regissør Häusermann krysser teksten til Über Tiere med Fantasien i d-moll av Mozart. Her får publikum teater og konsert i ett. I et “forspill” til monologen står de tolv klaverene tett i tett på en sidescene til hovedscenen, innrammet av barokke søyler. Flere ganger flytter pianistene høylytt instrumentene rundt omkring og i ulike formasjoner. Det er trangt. Synet av instrumentklyngen og de tolv hodene er fascinerende. De ruvende klaverene er bærende elementer som er mer bevegelige enn hovedpersonen. Lyssettingen av dem varieres og de har på sett og vis egne replikker: Det er ellers helt stille på scenen når de små notelampene skrus av og på i innøvd rekkefølge og når det blas i partituret. Utover i monologen forsvinner ett og ett klaver fra scenen helt til kvinnen på stolen sitter igjen alene. På et lerret bak henne foregår et skyggespill som likner penetreringsbevegelser. Ellers er scenografien til Über Tiere helt pornofri. Teksten vil jeg heller ikke kalle pornografisk, og Sylvie Rohrer snakker mer som enn auksjonarius enn som en hore. Objektspråket og gjentakelsene av ordet “knulle” pirrer kvalmen mer enn lysten.
Det som trekker Häusermanns oppsetning noe ned, er den raske artikulasjonen av teksten. Det er ofte vanskelig å følge Rohrer, også fordi hun av og til overdøves av musikken. Dette er bevisst, men likevel forstyrrende. Når det er sagt, må det også sies at publikum kan lese stykket i sin helhet i programmet sammen med artikkelen fra Falter. En CD med musikken fra oppsetningen er også inkludert. Über Tiere på Kasino i Wien er verdt å se og høre på grunn av det samfunnsaktuelle temaet og de tolv klaverene som bærer monologen fra første tone.
Elisabeth Beanca Halvorsen
Sylvie Rohrer i Elfriede Jelineks Über Tiere (foto: Burgtheater)
(Denne anmeldelsen er skrevet for Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift 2-3 2007)
