… kommer på Gyldendal Norsk Forlag i februar 2010

Her går det visst flere måneder mellom innleggene. Dette kommer for å vise at det fortsatt er aktivitet på denne webadressen. Info/Kontakt er nylig oppdatert med avsluttet masterstudium og ny kontoradresse. Toppbildet får stå en stund til, men nå nærmer Jelinek-prosjektet (omtalt i forrige innlegg) seg slutten.

De siste årene har jeg på ulike vis jobbet med den østerrikske forfatteren Elfriede Jelineks litteratur. Like før jul mottok jeg støtte fra Fritt Ord til et bokprosjekt om hennes forfatterskap. Det oppleves som en anerkjennelse av mitt eget, men egentlig først og fremst av Jelineks arbeid. Det har en plass også i Norge. Med ukonvensjonelle metoder vil jeg vise fram noe ukonvensjonelt for den leseren som beveger seg litt utenfor allfarvei. Jelinek er noe utenom det vanlige selv om navnet ikke er så uvanlig. I hvert fall ikke i Wien. Det nye toppbildet tok jeg da jeg i fjor bodde i Frauengasse i 17. Bezirk. På vei inn mot sentrum, for eksempel på vei til Café Jelinek som heller ikke har noe med Elfriede Jelinek å gjøre, passerte jeg hver dag motorsykkelbutikken Jelinek. 2009 står i Elfriede Jelineks tegn, målet er om få måneder å sette siste punktum i et Jelinek-bokmanus.

Café Jelinek, Otto-Bauer-Gasse 5, 1060 Wien, har ingenting med forfatteren Elfriede Jelinek å gjøre.

 (foto:ebeanca)

Brått ble det jul: Det har etter hvert blitt en juletradisjon å skrive et bidrag til skrivegruppa Mezclas julehefte. I år skulle de åtte fagforfatterne prøve seg på sjangeren juledrama/julespill. Mitt dramatiske bidrag har fått tittelen “Den stygge julekulen”.

MED ØNSKER OM EN BEKYMRINGSLØS JUL

 I julespillet “Den stygge julekulen” står en av dødssyndene sentralt: FRÅTSERI

I mitt pågående bokprosjekt får flere forfattere ordet. De fleste er kvinner som lever (eller har levd) i ulike kulturer til ulike tider. Et knippe er noe så sjeldent som kvinnelige nobelprisvinnere i litteratur. I januar i år besøkte jeg Selma Lagerlöfs Stockholm (ja, det er spor av henne andre steder enn på Mårbacka i Värmland). I april/mai gikk turen til Elfriede Jelineks Wien. I sommer var jeg i Sigrid Undsets Oslo (og i hennes litterære Roma). I dag går turen til Doris Lessings London.

For å følge opp forrige innlegg: Etter sviktende mobilnett i fire døgn, skal det nå gå an å nå fram på min telefon igjen.

God helg fra ebeanca

Jeg vil få opplyse om at jeg har endret informasjonen under “Kontakt”. Her finner de interesserte min nye postadresse.

Samtidig er frustrasjonen for øyeblikket nokså stor fordi mobiltelefonen ikke kan brukes til annet enn nødanrop – og ingen kan heller ringe meg. Jeg håper derfor at de som har prøvd å ta kontakt, isteden vil sende en e-post til beanca@hotmail.com. Håper problemet løser seg i løpet av kort tid.

Eksamen er med glede overstått til bestått. Det betyr at dette nettstedet har utspilt sin rolle i studiesammenheng. Bør man klappe i hendene og legge det ned? Nei, det er jo nå det starter, etter hvert som tekstproduksjonen forhåpentligvis vokser. Vi har det siste halvåret fått høre at den faglitterære forfatteren er nødt til å digitalisere seg, det vil si: være synlig “der ute” (“her ute”). For å finne ut hvordan dette digitale forfatterlivet arter seg, må jeg bli værende på nett en stund til. Altså: Fortsettelse følger, selv om det kan ta litt tid mellom hver episode.

Eksamensmappa i Formidling og Forleggeri skal nå ligge klar i digital form.