10. april møttes de involverte i modulen Formidling og forleggeri i Fritt Ords og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFF) lokaler i Oslo. Hva fikk vi høre? Blant annet at: Vil man utgi bok, er det fullt mulig også uten forlagskontrakt. Det viste kunstneren Wenche Gulbransen en rekke kreative eksempler på. Hennes bokprosjekter, utgitt på eget forlag, blir karakterisert som smale. Ikke bare (de store) forlagene, men også NFF er redde for denne bokkategorien. Her finner man garantert store mørketall; bøker produseres nå etter et urgammelt hjemmebrentprinsipp og distribueres til og via venner og bekjente.
For å bli medlem av NFF må man ha forfattet eller oversatt 100 sider faglitteratur. Hvis man har formidlet fag først og fremst i aviser, kan dette imidlertid ikke regnes med. Hvorfor ikke? Jo, det er en pengesak. NFF får ikke kopipenger for avisartikler. Skal du bli medlem av NFF og få tilgang til deres goder, må du sørge for å gi foreningen inntekter også. Dette var nytt for meg, men helt klart en nødvendighet for en hvilken som helst bedrift som ønsker å holde balansen.
Jeg har ikke regnet etter, men jeg har nok ikke gyldige 100 sider ennå. Hva hvis jeg fikk utgitt en hel bok? Da ville vel de 100 sidene brått være fordoblet og NFF-medlemskap garantert? Nei, ikke hvis ingen av de anerkjente forlagene antar og kvalitetssikrer boka, og jeg isteden for eksempel velger å utgi den på eget forlag. Hvis innkjøpsordningen for sakprosa ikke blir utvidet (fra 50 til 100 titler), er en forlagskontrakt på smalere sakprosa langt utenfor rekkevidde, skal man tro NFFs generalsekretær Trond Andreassen. Det var ikke hyggelig av Andreassen å spå mitt bokprosjekt en meget dyster framtid fordi han ikke kunne se det kommersielle potensialet i det. Det er slemt å skyte bjørnen mens den ennå ligger i hi. Kan det være en egnet metafor? Andreassen mente kanskje å være omtenksom og ville gjøre mine medstudenter og meg bedre rustet til skivebom enn fulltreff. Skivebom kan det fort bli, til tross for at jeg har fått muntlige lovnader fra indre forlagshold om utgivelse. Pengestøtte fra NFF eller en annen organisasjon kan være avgjørende for om boka blir utgitt. Siden jeg er under 40 år og kan søke debutantstipend hos NFF, vil det sannsynligvis komme en søknad fra meg i år også. Akkurat nå konsentrerer jeg meg om å skrive og oppsøke kilder til utfordrende temaer (som kanskje en gang vil engasjere flere enn meg selv og gi kopipenger til NFF) – alt trofast støttet av Lånekassen og miljøterapeutlønn fra Oslo kommune. Det er godtvondt uforutsigbart å være forfatternovise på gress som ikke så lett blir grønt.
Hilsen ebeanca i Wien
Så bra skrevet. Glimrende metafor at det er slemt – veldig slemt å skyte bjørnen mens den ennå ligger i hi! Ikke gi deg – jeg har STOR tro på deg og alt det spennende du skriver om!
Du kan fint gi ut en bok på eget forlag og få den godkjent som disse 100 sidene. Forutsetningen er at du i forkant har fått en redaksjonell kontroll av to personer. En på det språklige og en på det faglige.
Denne kontrollen skal foreligge i form av en skriftlig uttalelse. Det er ingen absolutte krav til hvem disse to personene må være.
Med bakgrunnen vår bør de fleste på vårt studium kunne stå for den redaksjonelle kontroll på det faglige. Når det gjelder det språklige så bør man ha kompetanse innen dette område. En norsklærer på videregående burde for eksempel holde.
Når det gjelder det å skyte bjørnen mens den fortsatt ligger i hi. Så er det jo lettest å treffe den der
Ikke tenk på jegere, glem dem, bare fortsett som du har begynt! Jeg har klippet ut et innlegg i Aftenposten av William Nygaard i debatten om norske teateroppsettinger, hvis du vil ha det tilsendt så gi meg beskjed.Ha et fortreffelig opphold i Wien!
Hilsen Randi
Takk for hyggelige og nyttige kommentarer. Ja, sant det, Mardon, man kan få godkjennelse av NFF på bøker utgitt på eget forlag også. Ville bare understreke at det ikke er noen selvfølge at de blir det. Randi: Jeg følger Nygaard i teaterdebatten – de siste 100 innleggene er tilgjengelig på nett – men takk for tilbudet, Randi!
Takk tilbake, der fant jeg fram til Aftenpostens siste 100! Det er fordelen med dette studiet, stadig nye ting å lære av hverandre.
Randi